Test: Cagiva 125 Mito SP 525

Fra MC-avisa #8-2008.

Hvis noen skulle være i tvil om opphavslandet, er det hermed sagt: – Italia! I våre øyne kunne den ikke kommet fra noe annet sted i verden. Den knallrøde fremtoningen med spisse linjer og feit oppnedgaffel, bananformet svingarm og enorm skivebrems som klemmes av en gullfarget kalipper av type Brembo: Bare folk med null motorsykkelpeil, tar feil av opphavslandet. Ekspertisen – derimot, nikker gjenkjennende. Estetikken er nemlig inspirert av Cagivas GP-racer fra 90-tallet. Raceren som vant på Laguna Seca i ’92 med John Kocinski i sadelen. Nå har altså Cagiva kreert en lettvekter med samme utseende. Mito SP 525 er navnet. Som seg hør og bør, er det snakk om en smekker og særdeles sporty lettvekter. En lettvekter med én-sylindret totakts-motor. Som en av ytterst få produsenter, har Cagiva klart å få en totakter til å innfri de ekstreme avgasskravene i Euro-3-normen. I forhold til firetakterne, har dermed Mito et ytelsesmessig fortrinn i lettvektskonkurransen.

Går bra
Fartsressursene er det i hvert fall ingen ting å si på. Under Mitotesten opplevde vi ved et par anledninger å se speedometernåla passere 140-merket. Bare for å presisere var det verken snakk om nedoverbakke, medvind, sola i ryggen eller kjøttkaker til middag. Den gjorde det på flatmark, hvilket i våre øyne er imponerende av en 15-hesters 125 kubikker. Høy toppfart har selvsagt noe med aerodynamikk og høy girutveksling å gjøre. Rent visuelt, ser man at den røde italieneren er en effektiv ”vindpløyer”. Den er også ganske høyt giret. Giringen er imidlertid ikke så høy at det går ut over bruksegenskapene. Så snart motoren er over hakkestadiet, hvilket vil si rundt 2.000 omdreininger på høygir, drar den rent og fint. Ved 8.000 trår den til med ekstra krefter som setter en spiss på sportsopplevelsen. Den fine karakteren underbygges av en tettsteget og ekstremt presis girkasse. Selv om det bare er snakk om en 125-kubikker, lever motoren i høyeste grad opp til det sportslige forbildet.
Det gjør kjøreegenskapene også. For å begynne med bremsene, er de veldig bra. Både styrke og følsomhet er noe av det beste vi har opplevd på en lettvekter. Den solide oppnedgaffelen av type Marzocchi, dykker heller ikke mye når forbremsen brukes hardt.
Hardt er imidlertid et stikkord for fjæringsoppsettet. Både for-og bakfjæringa er satt opp veldig stramt. Selv om gaffelen bearbeider underlaget med god presisjon, merker man ujevnhetene godt. Stram fjæring og velproporsjonert chassis, supplert av en solid styredemper, bidrar imidlertid til stabile og sikre kjøreegenskaper. Selv om motoren er blant de piggeste 125-kubikkerne, stiller Mito med kjøreegenskaper som ligger godt i overkant av motorens prestasjoner. Eller for å si det på en annen måte: Chassiset tåler mye mer...

Ekstrem ergonomi
Humant sett, er det imidlertid ikke mer å gå på. Vi snakker altså om komforten. Italienske sportsmaskiner er ikke kjent for god komfort. Cagiva Mito bidrar i hvert fall ikke til at man endrer dette synet. Undertegnede er ikke lenger velsignet med fysikk som kan karakteriseres som ungdommelig og smidig. Følgelig føler han seg ikke spesielt bekvem når skrotten må foldes sammen som en sveitsisk armekniv. Undertegnedes fysiske størrelse er derimot av en art som gjør at han har god plass – selv på trange charterfly. Følgelig har Mito god nok plass, men de øvrige bekvemmelighetene er på et minimum. Den stramme fjæringa er allerede nevnt.
- Man merker ujevnhetene godt, for å si det mildt. Ekstremt lavt styre og et høyt sete med minimal polstring, underbygger følelsen av å kjøre en kompromissløs R-sykkel. Så lenge man holder farten oppe eller leker seg på svingete underlag, funker sittestillingen OK. Så snart kjøringen antar en mer transportmessig karakter, begynner den sportslige ergonomien å gjøre seg sterkt gjeldende. Ved et par anledninger, måtte vi kjøre noen transportmil i pent tempo. Én ting var det at vi måtte bevege overkroppen for å kunne se trafikken bak. Speilene er veldig smale. Det gikk ikke lang tid før vi satt og vred oss i sadelen for å finne en mer bekvem sittestilling. Etter få mil, begynte også tresmaken å gjøre seg gjeldende. Det å la seg transportere i pent pingletempo er ikke spesielt ålreit. Mito er bygget for hard og aktiv kjøring. Så enkelt er det...

Lettkjørt
Selv om man kan bedrive transport til krampa tar en, skal det ikke underslås at Mito har sine bruksmessige kvaliteter. Vi snakker om kvalitetene som urbant befordringsmiddel. Under slike omstendigheter, opplever vi Mito som en smidig og lettkjørt motorsykkel. Et tilbakevendende irritasjonsmoment er riktignok sidestøtta som skvetter opp så snart den er ubelastet. Vi trodde, ærlig talt, at slike støtter var historie. Dessverre er det ikke det på Mito.
Følgelig er konklusjonen klar: Mito er en italiensk sportsmaskin – på godt og vondt. Den er vakker, den går bra og den har kjøreegenskaper som skaper sportslig kjøreglede på høyt nivå. Men det har altså gått ut over bekvemmelighetene. Hard fjæring og ekstremt sporty ergonomi er prisen man må betale for de sportslige kvalitetene. Er man villig til å betale en slik pris, funker Mito veldig bra. Prioriterer man komfort, finnes det andre og billigere lettvektere som funker langt bedre. Vi, for vår del, har likevel sansen. Vi digger italienske edelmaskiner, og i våre øyne er Mito SP 525 en italiensk edelmaskin så god som noen. Eller for å si det på en annen måte: Vil man lide for skjønnheten, er Mito en fin måte å gjøre det på.

MC-avisa mener:

Utvalget av spennende lettvektere begynner å bli veldig stort. Mito er utvilsomt en av de mest spennende variantene av arten. Tross det ville vi neppe brukt sparepengene på en. Vi foretrekker nemlig litt komfort, og da kommer italieneren til kort. Likevel vil vi ikke avskrive den. Betraktes den av en entusiastisk 15-åring med konto full av konfirmasjonspenger som formelig skriker etter å bli brukt, er den helt mega. Nøkternt sett finnes det mye annet og mer fornuftig å spenne pengene på. Entusiastisk sett er det ikke mye som kommer opp mot den røde skjønnheten. Hadde vi vært i den lykksalige situasjon og vært 15 med stinn konto og forståelsesfulle foreldre, ville vi blitt lykkelige med en Mito.

+ Kjøreegenskaper, fartsressurser, utseende.

- Komfort, sidestøtte.

Tekniske data

Motor/kraftoverføring
Én-sylindret, vannavkjølt totaktsmotor, Slagvolum 124,7 ccm Boring x slag 56 x 50,6 mm, Kompresjon 7,4 : 1, Elektronisk understøttet forgasser Ø 28 mm, Elektrisk 12V/9 Ah 120W, Effekt 15 hk/9.000 omdr., Dreiemoment 11 Nm/7.500 omdr., Kraftoverføring Våtclutch/6-trinns girkasse/kjede

Chassis
Alubox-ramme, Fjæring foran hydraulisk teleskopgaffel USD Ø 40 mm. 120 mm. fjærvandring, Fjæring bak singeldemper m/justerbar fjærforspenning 133,5 mm. hjulvandring, målt ved hjulaksel, Bremser foran enkel skive Ø 320 mm. m/fire-stemplet kalipper, Bremser bak enkel skive Ø 230 mm. m/flytende opphengt kalipper, Dekk foran: 110/70-ZR17, Dekk bak: 150/60-ZR17, felg foran 3,00x17 Felg bak 4,00x17

Mål og vekt
Tørrvekt 129 kg, Akselavstand 1.375 mm., Lengde 1.980 mm, Gaffelvinkel 25 grader, Etterslep 98 mm Sittehøyde 760 mm., Tankvolum 14 liter, Oljetank 0,8 liter

Målinger
Turtall 80 km/t (6. gir) 5.100 omdr. Aks 0-80 km/t 8,2 sek. 50-80 km/t 6. gir (5. gir) 13,5 (9,4) sek. Testforbruk 0,34 liter/mil

Greit å vite
Pris Kr 57.900,- Farger rød, hvit, rød/sølv, sort/sølv