XV 1000 var den største Virago-modllen i Norge på 80-tallet.

Klassiker: Yamaha Virago 1981 - 2008

Av: Victor Øvregaard
5. september 2008

På 90-tallet var Virago Norges mest populære motorsykkel. I løpet av en 20-års periode kom det 10 forskjellige modeller og flere spesialutgaver.

Fra MC-Avisa #6-2008.

Før vi fikk øynene opp for custom og cruisere var det softchoppere det dreide seg om. Virago var selve nøkkelbegrepet på softchopper og etterspørselen var enorm. I dag har folk hoppet over til mer voksne saker, og mange er så jålete at de rett og slett fortrenger sin Virago-fortid.
Både unge og voksne, kvinner og menn, lot seg beundre av Virago. Den hadde bred appell, og spesielt første del av 90-tallet solgte den som hakka møkk. Virago var et merkenavn, og mange voksne motorsyklister brukte Virago som et fellesnavn på softchoppere. Alle skjønte hva de mente der de sto med stjerner i blikket og vidåpen lommebok.
 
Om en Virago er en litt feminin og myk mannesykkel, eller en maskulin og hard damesykkel, kan diskuteres. I alle fall er Virago et engelsk ord for et mannhaftig kvinnfolk, eller amasone om du vil.
Denne amasonen tok altså innersvingen både på kvinner og menn. Det er vanskelig å gi et enkelt og fornuftig svar hvorfor det var slik, men la vi forsøke.
Utgangspunktet var det aller beste. Den var pen og hadde en fornuftig pris. Dessuten var den verken stor eller tung, og den nye, voksne kundegruppen satte pris på oppreiste kjørestillingen. Riktignok var verken motorkraft eller kjøreegenskaper noe å rope hurra for, men det gjorde ingenting. 40-åringene kjøpte ikke sykkel for å griskjøre, de skulle bare ut for å ha litt kjernetid for seg selv.
Plutselig var det moteriktig å kjøre motorsykkel. Dagsavisene var fulle av artikler av mor og far som lot barna klare seg selv og i stedet dro på rolige kveldsturer. Motorsyklist var ikke lenger synonymt med fartsglad ungdom, og smått om sent fikk opinionen et annet inntrykk.

Etableringen av Hells Angels hadde også gjort ryktet frynset, og begrepene mc-klubb og mc-krimalitet ble uhemmet blandet om hverandre. Derfor var det viktig at Senior MC vokste fram som en særdeles oppegående og seriøs organisasjon. Senior-medlemmene kjørte rundt med Virago, Intruder, Shadow og Vulcan. Ja, selv Ural fikk bein å gå på uten at eierne hadde teknisk peiling.

I Norge var etterspørselen etter brukte motorsykler mye større enn tilbudet. Bruktimporten var enorm og et stort antall Viragoer kom fra ”the promised land”. Ikke få førstegangskjøpere skulle ha softchopper og mange gikk direkte fra kjøreskolen til sin egen Virago. Vi kan virkelig snakke om at Virago som en folkesykkel.
De første Virago-modellene kom allerede i 1981. XS 750 og XS 920 fulgte tradisjonen fra 70-tallets der produsentene gjorde sine første famlende skritt med softchoppere. Disse US-modellene hadde gjerne lang gaffel, høyt styre, steppsete, sissybar og mye krom. I årene som fulgte ble det laget ti forskjellige Virgao-modeller og mange spesialutgaver.
I dag er de fleste greiene på familietreet borte og bare XV 250 og XV 125 er det fremdeles liv i. Navnet Virago har altså bestått i hele 27 år og vi ser det ikke som usannsynlig at Yamaha vil velge å fortsette med Virago fram til 2011, 30 år etter lanseringen.

XV 750
Eventyret startet altså i 1981. XV 750 bar tilnavnet Virago i USA, men i Europa var navnet XV 750 SE Special. Motoren var en 75 graders toventilert V-twin der de to forgasserne var plassert mellom forgasserne. Motoren ga 50 hester og maksimalt moment ble nådd ved lave 3800 omdreininger. Denne kraften ble overført til bakhjulet ved hjelp av kardang.
Det var enkel bremseskive foran og trommel bak. Overraskende nok var det monodemper og støpte felger var heller ikke hverdagskost.
Bortsett fra plunder med startmotoren var det lite å utsette på den nye motorkonstruksjonen.
I 1984 fikk den doble bremseskiver foran og doble dempere bak. Dessuten ble custompreget forsterket og den fikk også eikefelger. Ti år seinere fikk XV 750 mer moderne bremsekalippere, men ellers var den stort sett uforandret fram til den ble tatt ut av programmet i 1996. Siste salgsår i Norge var 1997 og da var prislappen 114 900 kroner.
Harley-Davidson hadde store økonomiske problemer på 80-tallet. For å redde landets mc-industri ble det innført vernetoll og i perioden 1984 - 1987 måtte det betales ekstra avgift på importerte sykler som var 700 kubikk eller større. Derfor ble det laget en 699 kubikk versjon av XS 750 for USA disse fire årene.

XV 1000
Samtidig med XV 750 kom brumlebassen TR1 på 981 kubikk som hadde et mer tradisjonelt utseende. Motoren ga ca 70 hester, og den hadde blant annet monodemper, doble bremseskiver, støpte felger, justerbart styre og helt innelukket kjedekasse. Bortsett fra den myke framgaffelen var det en bra sykkel.
USA-varianten hadde 920-kubikk motor, og sammen med det faktum at den hadde kjededrift fikk den en R i navnet. Året etter kom den med kardang og da ble navnet skiftet til XV 920 Virago. Nå var også designet endret til softchopper. Dette året fikk den også digitale instrumenter, men dette var ingen suksess og året etter var det igjen analoge klokker.
En anakronisme i denne sammenheng er spesialmodellen XV 1000 SE Midnight Special fra 1983. Motoren i XV 1000 SE var litt nedtunet og ga 68 hester, derimot skulle dreiemomentet være en smule bedre. Den var priset til kr. 48 900.
Med en kombinasjon av sort og gull vekket den berettiget oppsikt. (Også XV 920 kom som Midnight Special). Gjennomgangsmelodien var sort, selv motor og eksosanlegg var svart som natten. På bensintanken og sidedekslet var det gullstriper, og gullfelgene var også et flott skue. Dessuten hadde Yamaha gjort stas på seg selv ved å skrive navnet sitt med gullskrift.
Den var lakkert over samme lest som Yamaha XS 1100 Midnight Special fra 1980. Ryktet sier at Yamaha planla å dekke noen smådeler med et tynt lag av ekte gull, men at dette rett og slett ble for kostbart.
Navnet Midnight forsvant så i sorte natten, men dukket opp igjen på de store cruiserne 1300 Midnight Star og 1900 Midnight Star.
Så i 1984 kom endelig XV 1000 Virago. Nå var det full krompakke og forgasserne var gjemt bak to blanke deksel, ett på hver side. Dessuten ble setet, styret, bensintank, fothvilere og eksosanlegget nå mer i tråd med softchopper-ideologien. Sjåføren kunne kose seg med en litermaskin som virkelig ga godfølelse, mens passasjeren kunne glede seg over doble støtdempere bak og et skikkelig ryggstø.

XV 1100
I USA ble Virago 1000 erstattet av XV 1100 i 1986 mens den kom til Europa tre år seinere. Å snakke om en helt ny modell er kanskje i drøyeste laget, for endringene var egentlig ikke mye å snakke om. Slaglengden ble økt slik at kubikken økte til 1063, og for å oppnå en mykere motorgange ble svinghjulet gjort tyngre.
Den kom på det norske markedet på et svært ugunstig tidspunkt. Folk hadde kullseilt på 80-talles jappebølge, og derfor var det interessen for motorsykler minimal. Nesten ubrukte sykler gikk på billigsalg, og i 1990 ble det kun solgt et halvt tusen nye sykler. Derfor ventet importøren med å ta inn modellen til Norge.
Men som fugl føniks reiste mc-bransjen seg igjen fra asken. Av en eller annen merkelig grunn begynte voksne motorsyklister å kjøpe motorsykkel, og øynene falt gjerne på en stor Virago som kostet tett opp mot 140 000 kroner. I 1992, 1993 og 1994 var Virago 1100 Norges mest solgte modell, og så sent som i 1998 ble det solgt rett under 100 nye Virago. Siste salgsår var 1999 da prisen var satt helt ned til 119 000 kroner.
Så var eventyret slutt for storebror i Virago-familien. Tiden hadde rent ut for softchopperne, nå skulle kundene ha ekte varer. Siste salgsår var 1999 da prisen var satt helt ned til 119 000 kroner.
De 13 årene XV 1100 Virago ble produsert var det ytterst få endringer. Den gjennomgikk en fornying i 1992, men eneste som er verdt å nevne er eikehjul og nye bremsekalippere i 1994. To år seinere fikk den nytt eksosanlegg.

XV 535
Foreløperen for XV 535 er den ukjente XV 500 fra 1982. Allerede året etter kom den i 400-utgave og denne modellen var den minste Virago-modellen de neste fire årene. Begge disse modellene hadde 70 graders V-twin motor. Verken XV 500 eller XV 400 ble solgt i Norge.
Det kom mange svært spennende modeller i 1987 og derfor var det bare naturlig at XV 535 fikk beskjeden oppmerksomhet. Den kom først til Europa i 1988, og produksjonen fortsatte til 2000.
Motoren var stort sett identisk med XV 750 men var altså på 535 kubikk. Motoren ga 56 hester og kraften ble overført til bakhjulet via kardang. Begge lydpottene stakk ut på høyre side, og sammen med spilehjul, høyt styre, spartanske seter og mye krom ga dette et skikkelig preg av chopper.
Startmotoren ble forbedret i 1993 og to år seinere fikk den en forbedret bremsekalipper. De neste årene var det kun snakk om mindre forbedringer
I 1994 etter kom varianten XV 535 S som skilte seg ut med større sete, annen lakkering og mer krom. Eneklte utgaver hadde også et flatere ”T-bar” styre. S-modellen kostet naturligvis noen tusenlapper mer enn standard.
Så i 1997 fikk vi 535 Virago De Luxe (DX) som var basert på S-modellen. Det som skjedde i praksis var at man slo sammen standardversjonen og utstyrsversjonen 535S. DX kostet ny 79 900 kroner. og nøyaktig samme pris var det i  2003 som var siste salgsår i Norge.

Minstemann
Ser vi bort fra lettvekteren XV 125 er minstemann i Virago-familien XV 250. Den skiller seg ut fra sine større brødre – eller søstere – ved at sylindervinkelen er mindre (60 grader) og at det er kjeddrift. Motoren gir 21 hester og toppfarten er kun 115 km/t. Den selges fortsatt ute i den store verden, men 1999 var siste salgsår i Norge med en pris på kr. 59 900. Kubikksvake sykler har aldri vært særlig populære i Norge.
XV 250 kom også i en S-utgave. Den har et litt mer komfortabelt sete og bensintank som er lakkert i to farger. Utseende skiller seg ikke nevneverdig ut fra XV 535 S.

Virago-modellene:

XV 1100. Kom på USA-markedet allerede i 1986, og solgt i Norge i perioden 1991 – 1999. Ble erstattet av Drag Star 1100.

XV 1000. Fra 1984og fram til 1988. Solgt i Norge fra Ble erstattet av XV 1100.

XV 920. Solgt i perioden 1981 – 1983 på det amerikanske markedet. Ble erstattet av XV 1000.

XV 750 er selve basismodellen. Den ble produsert i perioden 1981 – 1997.

XV 700. Solgt på det amerikanske markedet i perioden 1984 – 1987 da det var vernetoll på sykler over 700 kubikk.

XV 535. Produksjonen startet i 1987, og siste salgsår i Norge var 2003. Ble egentlig erstattet av Drag Star 650 allerede i 1997, men ble produsert i ytterligere tre år.

XV 500. Ble produsert kun i 1982.

XV 400. Produsert i perioden 1983 – 1987. Erstattet av XV 535.

XV 250. Solgt fra 1988. Erstattet i Norge av 250 Drag Star fra år 2000.

XV 125. Debuterte i 1997 og produseres fremdeles.

Tekniske data XV 1100:

Motor:
75 graders luftkjølt V-twin, toventilert, SOHC, boring/slag 95 x 75 mm, 1063 kubikk, kompresjon 8,3:1, våtsump, 2 stk. Mikuni BST40 forgassere, batteri 12V/20Ah, våtkløtsj, 5 gir, kardang.
Maksimal effekt: 61,7 hk v/6000 omdreininger.
Maksimalt dreiemoment: 8,7 kg v/3000 omdreininger.

Chassis:
Backbone stålramme, teleskopgaffel, 50 mm hjulvandring, doble støtdempere bak, 97 mm hjulvandring, 100/90-19 framdekk og 140/90-16 bakdekk, doble 282 mm bremseskiver foran, trommelbremse bak.

Mål:
Sittehøyde 715 med mer, tørrvekt 221 kg, bensintank 16,8 liter (3 liter reserve), akselavstand 1525 mm, gaffelvinkel 32 grader, etterløp 129 mm.

Til framsiden Flere Nyheter
Annonser