Test: Triumph 675 Street Triple
Den er verken størst eller sterkest, men den er best! Etter vår mening, har Triumph 675 Street Triple alt en god streetfighter skal ha. Under-holdningspotensiale inkludert!
Fra MC-Avisa #1-2008
-Fy flate! Dette er noe av det morsomste jeg har opplevd! Idet den mattsvarte hjelmen løftes av hodet, avdekkes et flir som går fra øre til øre.
Vår utskremte fotokjører er ikke den som holder igjen når han blir bedt om å herje litt med testsyklene. Han er akkurat kommet tilbake etter en etthjuls-lek med Triumph Street Triple, britenes nyeste bøllefighter. Den er bygget over samme lest som Speed Triple, men altså utstyrt med den nyutviklede 675-trippelen. Den er ikke verdens største motorsykkelmotor, men den er flink til å lage luft under forhjulet. For ikke å snakke om evnen til å fremprovosere et salig glis hos den som bekler sadelen.
-Moro, er bare forordet...
Hooligansykkel
Alle har det morsomt på Triumph Street Triple. For det første, er den liten og lett. Lav vekt, moderate dimensjoner og forholdsvis høyt styre bidrar til at den oppleves som en urban bøllesykkel, akkurat slik vi synes urbane bøllesykler skal oppleves. Dessuten har den en motor som passer perfekt i et slik bilde. 675-kubikkeren, som ble utviklet til Daytona for et par år siden, er den eneste tre-sylindrede motoren i mellomklassen. Med færre sylindre og mer kubikk, har den råere karakter og mer drag i mellomregisteret, enn de japanske 600-firerne. –Motoren er herlig, skrev vi da vi i sin tid testet Daytona. Vi har har ingen grunn for å moderere ordbruken nå, etter at vi har lekt med Street Triple.
Motoren er en stor bidragsyter til at vi opplever Street Triple som en fornøyelig hooligansykkel. Det skal ikke rare gassbe-vegelsen til, før den løfter forhjulet høyt til værs. Trippelmotoren serverer et saftig bunndrag – et drag som utvikler seg til leken turtallsvilje ettersom nåla beveger seg oppover skalaen. Den herlige motorkarakteren suppleres av en presis og distinkt girkasse. Med små pedalbevegelser, bidrar den til at briten formidler sportslig kjørefølelse på et veldig høyt nivå. Den emosjonelle opplevelsen toppes av den karakteristiske motorlyden. Trippelmusikken, som strøymer høylytt ut av de to høyt plasserte eksospottene, er noe helt for seg selv. Den sender is nedetter ryggen og får ørevoksen til å renne av fryd. Den som ikke blir sjelelig berørt av den markerte og sinte trippelmusikken, har ikke motorsmak i det hele tatt!
Naken R
Snakker vi om emosjonelle egenskaper, har vi ikke mye negativt å si om Street Triple. Praktisk derimot, er vi litt mer nøkterne. Som fornuftig tursykkel, har den helt klart sine begrensninger. Selv om føreren sitter greit, er knevinkelen skarp og vindbeskyttelsen omtrent lik null. Selvsagt skal vi ikke gi Triumph pepper for å lage en kompromissløs streetfighterergonomi, men Street Triple er ikke førstevalget når det skal bedrives lengre turutskeielser i høyt tempo. Det finnes større og mer massive motorsykler som er bedre egnet til det.
Er det derimot snakk om touring mellom gatelys, gjerne med forhjulet i vilden sky, finnes det få sykler som funker så bra som briten. Hvis turen legges til landlige sideveier med masse svinger og bra asfalt, funker den også fint. Faktisk behøver ikke asfalten være veldig bra heller, for Triumph har ikke spart på chassiskomponentene. Fjæringa, og da i særdeleshet gaffelen, behandler underlaget med en følsom presisjon som man må langt opp i R-klassen for å finne maken til. Snakker vi om sportsegenskaper, slik R-folk og andre kneskrapkjørere liker å snakke om, har vi ikke mye å utsette på Street Triple.
Selv om den stiller i klassen for anvendelige flerbrukssykler, i selskap med Yamaha FZ6 og Suzuki GSF 650, er det først og fremst på det urbane bølleplanet briten trives best. På svingete landeveier er den også helt mega. Det er nesten så vi vil kalle den for en naken R-sykkel.
Malurt
Likevel må vi helle litt malurt i et ellers så velsmakende beger. Selv om vi opp-lever motoren som noe helt for seg selv – i positiv betydning, har ikke Triumph klart å eliminere nølinga som mange innsprøytningsmotorer, i større eller mindre grad, er plaget med. Vi vil riktignok ikke si at Triumphmotoren er veldig plaget, men det er såpass markert at vi opplevde det som en kilde til irritasjon. Der har Triumph en liten jobb å gjøre, før vi er 100% fornøyd.
Mens vi er i det lumpne hjørnet, skal vi også ta med svingradiusen. Sammenliknet med andre mellomklassesykler, er den stor. Ved et par anledninger, da vi skulle buksere den i trange omgivelser, holdt vi faktisk på å gå på trynet på grunn av manglende styreutslag.
Men resten er bra. Imponerende bra! Triumph har laget en underholdende motorsykkel som ber om å bli brukt. Jo hardere, jo bedre. Når det gjelder vitalitet og styrke, er motoren en perle. Når det er snakk om kjøreegenskaper, er slektskapet til Daytona åpenbart. For den som er på jakt etter komfort og fornuftsegenskaper, finnes det bedre sykler enn Street Triple. Hvis preferansene går i sportslig retning, gjerne med en dæsj kjøreglede og litt kjøreegenskaper attåt, finnes det ikke noe bedre enn Street Triple. I hvert fall ikke til den prisen!
MC-avisa mener:
Triumph lager fine sykler. I løpet av de siste, to årene er vi blitt forbløffet over britenes evne til å kreere morsomme motorsykler som funker fint. Selv om mye av hemmeligheten ligger i det tre-sylindrede motorkonseptet, er det ingen tvil om at syklene er fullt på høyde og til dels bedre enn de japanske konkurrentene. En slik sykkel er Street Triple. Sammenliknet med japanske 600-konkurrenter, har den et motormessig overtak. Tøff er den også. Stilen, som er arvet fra Speed Triple, overgår det meste fra orienten. Den er enkel og minimalistisk. Følgelig seiler Street Triple opp som en av våre store favoritter. Den har draget, den funker greit i det daglige og den er morsom. Sabla morsom!
Tekniske data:
Motor/kraftoverføring
Tre-sylindret, vannavkjølt rekkemotor m/12 ventiler, Slagvolum 675 ccm Boring x slag 74 x 52,3 mm, Kompresjon 12,7 : 1, Våtsump-smøring 3,0 liter reservoar, Elektronisk drivstoffinnsprøytning, Effekt 108 hk/11.700 omdr., Dreiemoment 69 Nm/9.100 omdr., Kraftoverføring Våtclutch/6-trinns girkasse/kjede
Chassis
Dobbel aluramme, Fjæring foran hydraulisk teleskopgaffel USD Ø 41 mm 120 mm. fjærvandring, Fjæring bak singeldemper m/justerbar fjærforspenning 126 mm. hjulvandring, målt ved hjulaksel, Bremser foran doble skiver Ø 308 mm. m/flytende opphengte kalippere, Bremser bak enkel skive Ø 220 mm, Dekk foran: 120/70ZR17, Dekk bak: 180/55ZR17,
Mål og vekt
Tørrvekt 167 kg, Akselavstand 1.395 mm., Lengde 2.030 Gaffelvinkel 24,3 grader, Etterslep 95,3 mm., Sittehøyde 800 mm., Tankvolum 17,4 liter
Målinger
70-120 km/t (5. gir) 4,2 sek. Testforbruk 0,57 liter/mil
Greit å vite
Pris kr 129.990,-, Importør Triumph Motorcycles AB Sverige, Farger Sort, Hvit, Grønn



























